Vokalisten, gitaristen, låtskriveren og den selvlærte gitarmekkern Viktor Wilhelmsen vokste opp i en bygd sammen med tjue andre fastboende. I mangel på andre fritidsaktiviteter tilbrakte Wilhelmsen allerede som fem-åring mye tid på gutterommet med gitaren i fanget. Med Bob Dylan, Dire Straits, Ole Paus og gammel blues på musikkanlegget ble han inspirert. Da han omsider ble gammel nok til å forlate redet, peilet han seg inn på jazzlinja i Trondheim og etter mange år som gitarist i forskjellige band har han blitt en svært rutinert musiker, og etterhvert også en sanger og låtskriver med særpreg.
Etter at han kom over en sliten kassegitar til 150 kr på Fretex, begynte han å skrive sanger som resulterte i debut-EPen «Miles To Go Before I Sleep» (2014) og hans første fullengder «Riddles and Rhymes» (2015). Etter to utgivelser på engelsk, har finnmarkingen Viktor Wilhelmsen nå tatt i bruk morsmålet på sitt nye materiale. På det kommende albumet «Stjolne mea» byr Wilhelmsen på sju spor på egen dialekt.
Den jordnære oppveksten reflekteres i låtene hans, og tekstene kan være vanskelige å koke ned til en bestemt mening, men peker heller ofte i flere retninger. Det
kaotiske og ulogiske med tilværelsen, det som vanskeligst kan beskrives med ord, er ofte tema i tekstene. Naturen og havet er noe Wilhelmsen verdsetter høyt – noe som også kommer til syne på «Stjolne mea». For de av oss som ikke er oppvokst i en fiskerfamilie, er en forklaring på hva «stjolne mea» betyr helt nødvendig:
«Personlig mener jeg at det er mange paralleller mellom fisker- og musiker-livsstilen, selv om de på overflaten er veldig forskjellige. «Mea» betyr noe sånt som «siktepunkt eller koordinater i naturen hvor man finner fiskeplasser». Det er rett og slett den gamle måten å orientere seg på havet på. Fiskere hadde bøker, kalt «medboka» eller «skallboka» hvor de skrev ned disse punktene. Mean kunne være svært hemmelige, og noen gikk også gjerne i arv. Enkelte gikk så langt som å sy medboka inn i likskjorta. Ordtaket «medlaus mann e matlaus» sier litt om hvor viktige mean var. Det å fiske med «stjolne mea» er et bilde jeg syns er ganske beskrivende. Man kan kanskje klare å stjele mean, men man må fortsatt fiske fisken selv – og man kan stjele mye fra andre låtskrivere, men man må skrive låta selv» forklarer Viktor.
I senere tid har Ry Cooder og Ali Farka Touré betydd svært mye for Wilhelmsen, og han finner ofte inspirasjon i tekstene til John Steinbeck, Robert Frost, John Fowles, og Jorge Luis Borges. Personlig er han ikke så opptatt av å skrive om følelser, ettersom han fort synes det blir litt banalt, men låtene på dette albumet er likevel noe av det mest personlige han har laget. Dette kommer kanskje av at han denne gangen synger på egen dialekt, og har frigjort seg selv fra sine referanser mer tydelig enn før. Med seg på «Stjolne mea» - som slippes 29. september 2017 - har han Mattis Kleppen på bass, Bjørn Ola Ramfjord Johansen på orgel og Kenneth Kapstad på trommer.
Sporliste
1 Åpent hav
2 Røyk uten ild
3 Du skulle vært her nu
4 Dårlig trekk og fuktig ved
5 Til en venn
6 Blod på kvitt papir
7 Småpeng i en hållat lomme
