Selv om Erlend Ropstad på ingen vis har gått i hundene, dukket det i denne plata (som i rekordmange norske hjem i 2020) opp en hund i flere av låtene. Det er jo kanskje noe å fundere på imens du lytter, og sjekker ut den fine tegningen Erlend også har gjort, av hunden Memphis.
Albumet er svært variert fra hviskende rolige låter, en melankolsk og vakker ballade, oppløftende sommerstemning, kruttsterkt politisk engasjement og rock egnet for de største slettene. Erlend bekrefter her sin plass som låtskriver og artist på aller øverste hylle, med sitt særegne nærvær i stemmen og en trygg besluttsomhet i fremførelsen og musikken som kan ta pusten fra enhver lytter.
