Anja Garbarek er tilbake med sitt første album på 13 år. ”The Road Is Just A Surface” er et konseptalbum av lys og skygge, melodi og drama – og en historie om å komme seg tilbake på veien.
Albumet kommer i to utgaver – en rød og en gul. Det røde konseptalbumet inneholder hele spekteret av Anja Garbareks assosiative lydkunst. Den gule utgaven er en mer sangorientert utgave, der låtene virkelig får skinne på egenhånd. Her er også låtene i en annen rekkefølge, og til dels mikset annerledes. Det blir en ny vei inn i den rike verdenen som The Road Is Just A Surface byr på.
– Jeg har alltid jobbet med å lage tekst og musikk til de bildene jeg får i hodet, sier Anja Garbarek. – Denne gangen er disse bildene mer konkret inspirert av dokumentarfilmer om psykisk helse. Alle har en sårbarhet å takle. En risiko for å miste grepet eller møte tilsynelatende uovervinnelig motstand. Utfordringen er å bryte gamle mønstre som hemmer oss, og komme oss videre.
Nå er musikken her, som en kreativ, kaleidoskopisk reise gjennom menneskesinnet. Alle tekster og melodier er skrevet av Garbarek, og hun har produsert og arrangert materialet sammen med Kåre Chr. Vestrheim. Sammen forteller de fjorten nye musikkstykkene historien om Bob som er fanget i en emosjonelt fastlåst livssituasjon.
Fra første tone er det klart at dette er et album som skiller seg ut. Som river ned forhenget til drømmenes verden. Som byr på det vakre og det vemodige, det melodiske og det makabre.
Samtidig er The Road Is Just A Surface surrealistisk popkunst av beste merke. Det høres på fengende låter som ”The Will To Walk”, ”The Witness” og ”Lazy Predator”. Du hører ringeklokker, tikkende urverk og flimrende stemmer, i en atmosfærisk og dramatisk strøm av delikate detaljer og iørefallende temaer.
For første gang har Anja Garbarek endelig fått muligheten til å visualisere musikken hun skaper. Festspillene i Bergen ga henne frie tøyler til å gjøre hva hun ville. Her inviterte hun med seg Jo
Strømgren Kompani, og skapte en konsertforestilling med urpremiere under Festspillene i mai, med Garbarek selv på scenen. Publikum satt fjetret gjennom den drøyt time lange forestillingen, som kombinerer dans, videokunst og drømmeaktige sekvenser - som om David Lynch skulle satt opp Trollmannen fra Oz på en teaterscene.
– Jeg ville gjøre noe mer enn bare en vanlig konsert, så jeg har satt opp et album, forteller Anja Garbarek. – Konseptet, tekstene og musikken kom først. Så har Jo Strømgren hjulpet meg med regi og koreografi.
The Road Is Just A Surface er lyden av en helt egenartet artist, og er en perfekt oppfølger til internasjonalt anerkjente album som Balloon Mood (1996), Smiling & Waving (2001) og Briefly Shaking (2005). De som har ventet på noe godt fra Garbarek, har overhodet ikke ventet forgjeves.
– Jeg hadde ikke noe å si før nå, sier Anja Garbarek. Nå sier hun det til gagns.
