Celloen appellerte til 1800-tallets romantiske sensibiliteter; dens velklingende melodier og melankolske patos uttrykte selve essensen av den romantiske ånden. Likevel var komponering for instrumentet kun av perifer interesse for de største romantiske komponistene, hovedsakelig på grunn av deres uvitenhet om instrumentets muligheter. Dette ledet enkelte komponister til å søke hjelp fra utøvere. Dedikert til den anerkjente cellisten August Franchomme, er Frédéric Chopins sonate for cello og piano en sjeldenhet i komponistens verkliste, som i hovedsak består av pianomusikk. Her gis celloen den samme rike, mørke behandlingen som Chopin ga venstrehåndsmelodiene på pianoet.
I motsetning til Chopin skrev Robert Schumann en rekke kammermusikalske verker. På denne innspillingen hører vi noen av Schumanns egne cellotranskripsjoner, ”Phantasiestücke” og ”Adagio und allegro”, i tillegg til de særlig vakre konstruerte miniatyrene i de fem ”Stücke im Volkston”. Fremført av den sjeldent dyktige cellisten Truls Mørk og antakeligvis Norges mest anerkjente pianist, Leif Ove Andsnes, er dette albumet en feiring av det vakre i romantikkens musikk for celloen.
