«VI» er som tittelen forteller, både Frida Ånneviks sjette plate og en plate om, ja, om VI. Om nære relasjoner, felleskap og ensomhet, undergang og fornyelse, begynnelser og brudd.
En kan fort tenke at: hvem er nå jeg å elske? Kanskje jeg ikke kan elskes? En mørk tanke. Men kan jeg bli noen andre, kan noen elske meg da?
En kan kanskje ikke forvente å bli elska, men likevel elske sjøl? Gi kjærligheten alt man har. Og litt til? Hvis man ikke angrer på noe i livet har man kanskje ikke turt å risikere noe. Det er bunnen i sangen «Andre å elske»:
Om jeg lar meg forandre, fins det da andre å elske, andre å elske?
Hvem er vi når vi er alene, og hvem blir vi når vi er sammen med den andre?
Hvem er vi igjen når et «vi» opphører å eksistere?
Hvem var vi før vi fikk en å rusle rundt med i armene gjennom natta, en bylt å vugge, vagge, vogge i søvn, så vi selv skulle få en blund før dagen var i gang på nytt? Hvem var vi før dette, og hvem ble vi etterpå?
«VI» er en viseplate, med Fridas særegne evne til å formidle tekst som lengre fortellinger, gjennom folketoner eller i stram pop-form.
Tekstene er inspirert av moderne og gammel kjærlighet, av tekst som holder igjen og tekst som renner over.
På mange måter måtte jeg skrive meg et nytt sangspråk før jeg kunne skrive sangene. Jeg trur særlig prosessen med «Andre sanger» har vært utviklende for skrivinga. Dessuten: Å skrive den skeive kjærligheten og lete etter et språk for dette har vært en bevisstgjørende prosess.
Dette er den første plata med eget materiale fra Frida siden «Flyge fra» i 2017. Siden det har hun utgitt en samling gjendiktninger og coverversjoner på «Andre sanger» i 2019. Sammen med Chris Holsten slapp hun coveren «Hvis verden» i 2020, hun har skrevet musikk til «Hvem skal trøste knøttet» på Oslo Nye Teater, og hun har gjort duetter med Nils Bech og Moddi. Høsten 2023 bidro hun med «Vrimmel» på hyllestplata «Møtested» til Anne Grete Preus.
Sold out
